Da vet jeg det.. damegenser i størrelsen S er alt for stor for en tiåring. Selvfølgelig. Hva tenkte jeg på? Med så mange masker på den korte pinnen var det vanskelig å se, så jeg fikk tak i en lengre pinne og tok en testprøving, og GURI MALLA den var stor! Det svaret ble til tusen nye spørsmål. Hva nå? Rekke opp? Nei, jenta har jo en søster som den kanskje passer bedre på? Kanskje stor til henne også? Men, - vil hun like fargene? Vil hun ha uglejakke? Og hva med Frida, som plutselig ble skuffet, som allerede gledet seg til den nye uglejakken, og som var med å plukket ut garn og velge mønster... hva gjør jeg med det?
FLAUSE!!!
Uansett hvor lenge man har strikket, av og til skjer det, igjen og igjen og igjen. Det blir ikke som man har tenkt. Man må begynne på nytt, rekke opp eller hva man nå kommer til. Det er litt kjedelig å rekke opp to dagers arbeid, og siden jeg har noen jeg kan gi den til, så strikker jeg videre på den. Jeg får strikke fort, fort, sånn at jeg kan starte opp på en ny til Frida ganske raskt. Men nå er jeg jo veldig glad i å strikke, så det går helt bra. En lidenskapelig strikker går ikke av veien for å strikke samme jakka to ganger, eller hva?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar