Priktrøje på pinde 3

Endelig har jeg fått montert ferdig flere av prosjektene mine, og det har blitt en pen liten samling. Det første jeg har å vise frem er denne fantastisk fine barnejakken. Den er strikket i størrelse 24 mnd, så den er bare å begynne å bruke med en gang. Oppskriften står i heftet Babystrikk på pinde 3, Lene Holme Samsøe. Jeg har brukt to-tråds merinoull fra nøstebarn. Knappene kjøpte jeg da vi var i Stockholm i sommer, med tanke på denne jakken. Jakken var en av de påbegynte strikketøyene jeg tok med meg på tur dette året, og den ble ferdig som du seer.

Jakken er skylt opp og tørket flatt. Jeg er heldig og har en god vaskemaskin som behandler ullplagg varsomt. Slik som denne jakken, den kan lett toves i stykker om man er uforsiktig, siden den er av ubehandlet ull. Men den ble vedlig myk og god uten å ha tovet noe. Jeg har brukt ullprogram, men brukt kaldt vann, og jeg har sentrifugert plagget. Så har jakken tørket liggende på et håndkle.

Det gikk med til sammen 110 gram garn til denne jakken. Det går ikke mye garn med til kontrastfargene, så her kan man gjerne få brukt litt restegarn. Om noen skulle ha noe av det liggene. Jeg strikket frem og tilbake, siden klipping er noe som lett blir utsatt her hos meg. Strikker jeg frem og tilbake er utfordringen over når jeg har strikket meg ferdig. Og siden jeg elsker strikking, og ikke like mye elsker montering, er det den sikreste måten å få ferdig noe på kort sikt.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg kun pakket med meg uferdige prosjekt på ferieturen vår i sommer. På den måten fikk jeg gjort ferdig mange ting som har gått litt tregt å gjøre ferdig. Om de hadde blitt igjen hjemme, hadde de jo ligget her enda. Dessuten, da ferien var på hell og vi skulle vende nesen hjemover igjen, og aktuelle strikkeprosjekt som passet begynte å ta slutt, da tillot jeg meg å starte opp med noen nye strikketøy. Fornøyd med det, altså. Men nå må jeg fortsatt vente før jeg kan strikke noe mer, siden smertene i den ene skulderen min virkelig ikke er til å tulle med. Antagelig er det noe som kalles slimposebetennelse som så brått rammet meg. Fullstendig akutt, uten noe forvarsel, er det ikke så lett å forutsi hvor grensen på belastning egentlig går. Variasjon og måtehold er vel nøkkelord her som ved så mange andre ting. Akkurat nå betyr det at jeg skal sy - og ikke strikke, enda en stund fremover. Den gule drømmen av en genser som jeg strikker til datteren min, ligger her forran meg, og jeg kan bare gløtte på den deilige gule skyen og glede meg til å gjøre den ferdig. Den blir det første jeg skal gjøre ferdig så snart ermen min er helt god igjen.

💛💛💛💛💛💛