#bystrikk

I august fikk jeg boka #bystrikk og har allerede stikket ferdig to plagg og er i gang med ytterligere to. Det første jeg strikket var en kortermet Mikagenser i gult pusete faerytale. Så har jeg strikket en Mikagenser til mann i herlig alpakka tweed fra DSA. Genseren ble utrolig fin, men jeg gjorde en feilvurdering når det kom til størrelsen. Jeg strikket den minste størrelsen og skulle nok gått for den største. Den ble alt for smal over skuldrene rett og slett, til den jeg hadde tiltenkt genseren. Nå vurderer jeg å beholde den selv, for til meg passer den veldig fint. Eller så gir jeg den til min yngste sønn som nok sikkert også vil kle den helt fint.

Jeg strikker også på en Bygenser til dame, til min ene datter, og den har jeg kommet langt på. Noen runder med raglandfelling til nå, så kan jeg avslutte og gjøre meg helt ferdig med den genseren også. I tillegg holder jeg på med en Gudrungenser til den yngste datteren min, og den blir nydelig den også. Til meg selv har jeg Gretegenseren på pinnene, men den har altså fått hvile seg siden starten av august.

Elena med Vendelagenseren jeg har strikket. 

Dette vil si at jeg i løpet av august og september har hatt en utrolig fin fart på strikkepinnene mine. For jeg har også en Fanagenser liggende halvferdig, hvor eg bare mangler bråtet på genseren. Jeg har strikket Vendelagenseren og jeg har strikket en Afmaeligenser. En liten vest til lillemann ligger også i kurven.

Jeg håper de neste to månedene blir fine strikkemåneder også, slik at jeg får ferdig alle disse fine prosjektene. Målet er å få ferdig gensere til de tre yngste barna før kulden setter i. Det er virkelig morsomt å strikke gensere, og det mangler ikke på flotte oppskrifter som frister. Dessuten har jeg blitt veldig glad i å strikke med alpakka wool fra DSA. Det er et veldig fint og godt garn, og fargene er utrolig flotte.

Så slik går høstdagene. Lillemann har vært her regelmessig og ligger over. Det er så koselig med skikkelig kontakt med barnebarnet. Han begynner å prate og er veldig morsom å være med. Han elsker å leke. I løpet av høsten skal den lille familien flytte. Ikke så langt, men til en annen by enn oss.

Jeg har så smått begynt å tenke på jul. I år blir det nytt juleservise på bordet, for jeg har bestemt meg for å invistere i nytt porselen. Men så trenger jeg et nytt skap for å ha det i. Så da holder jeg på med å planlegge litt rundt det også. Hva slags skap, hvor det skal stå, hvor mye jeg skal legge i det.

💗💗💗💗💗💗

💛💛💛

Afmaeli

Jeg har strikket en Afmaeli. Etter å ha fulgt podkasten til Kammebornia en stund, ble jeg opmerksom på en samstrikk de holdt i sammarbeid med Jarbo, med jubileumsgenseren Afmaeli. Den syns jeg var så utrolig fin at jeg også ville strikke en. Dette er den første gangen jeg har strikket med Lettlopi, men for meg har det vært en fin erfaring. Dette er den mest lettstrikkede genseren jeg noen gang har strikket, tror jeg. Kanskje det skyldes det flotte mønsteret. Her er det lagt opp til lek med farger. Hele ni forskjellige farger inngår i designet. Jeg havnet på en ganske frisk fargekombinasjon, og den ble så fin til Elena at den må bli hennes.

Selvfølgelig har jeg lyst til å strikke den igjen. Mønsteret ligger ute på Jarbo.se's nettside. 

💛💛💛💛💛

Kortermet Mikagenser ferdig

Den gule drømmen av en genser, lett som en sky, er ferdig og klar til bruk. Alle løse tråder er festet. Strikket på pinne 5 og 5,5 mm og bare 130 gr garn er brukt, så her er tre nøster faerytale DSA nok til hele genseren.

Fin variant av raglandfellingen, der det er et felt masker i rillestrikk mellom ermene og bråtet. Ellers er hele genseren veldig enkel og lettstrikket.

Jeg strikker fortsatt med gult garn, Alpakka Wool, og har begynt på første erme. Egentlig skal jeg strikke på tweedgenseren, men jeg klarer ikke å la bygenseren ligge, jeg bare må strikke på den. Jeg MÅ likevel også strikke på den andre så den blir ferdig i tide. Men jeg har fin rytme på strikkingen, og ingen ondter, så det skal vel gå bra å få begge genserene ferdig innen den dagen. Som er bursdagen. I morgen er det en annen bursdag, gòklumpen fyller år. Selvsagt har jeg strikket til ham. Gleder meg!

🍏🍏🍏🍏🍏🍏🍏

Hjertelig

Da vi i helgen skulle i dobbel 50-årsdag fikk jeg lyst til å pynte den ene gaven med et hjerte. Oppskriften fant jeg i boken Med hjerte for strikk. Jeg lette litt rundt og fant et nøste Freestyle, dalegarn, i rett farge og med god tykkelse for hjertet jeg ville lage.

Jeg strikket hjertet på pinner nr 4 mm, og hjertet er fylt med ullvatt. Det tok meg omtrent to timer å lage et slikt hjerte, så dette er et raskt og morsomt lite prosjekt. Jeg kommer til å strikke flere slike hjerter med tanke på julen som kommer. Både for å pynte opp her hjemme, men også for å pynte på andre gave.

Ellers er jeg ferdig med den gule skyen, Mikagenseren. Den har faktisk ligget ferdig i en uke snart. I dag har jeg dessuten strikket ferdig en Afmaeli i Lêttlopi. Den ble en fest i farger. Den var veldig morsom å strikke, så jeg gleder meg til å få festet trådene, få skylt den opp og tørket den. Så skal jeg vise den frem her inne.

To andre gensere er også på pinnene, den ene også til datteren, den andre til min eldste sønn som snart har bursdag. Den ene genseren strikker jeg i Alpakka Wool fra DSA, et fantastisk godt garn å strikke med. Plagget blir lett og samtidig tett, jeg liker det veldig godt og skal strikke flere gensere i samme garn etterhvert. Den andre strikker jeg i Alpakka Tweed, DSA, og her snakker vi om luksus. Dette garnet er så mykt, så mykt. Det er ganske tykt og jeg strikker på pinner nr 6 mm. Den blir bare helt lekker, og jeg håper virkelig den vil falle i smak hos sønnen. Det er jo ikke godt å vite hva de liker bestandig, det kan bli full klaff, men ingen ting er sikkert. For å høyne sjangsen for at akkurat denne skal bli en suksess, så fikk jeg med meg datteren som rådgiver. Sammen ble vi enig om oppskrift, farge og garntype, så jeg tror vi er innenfor. Hvis ikke håper jeg han sier fra og gir noen andre muligheten til å nyte denne genseren, for den blir lekker og veldig myk og varm, så NOEN burde ha glede av den. Aller helst min kjære sønn, selvsagt, siden det er ham jeg har i tankene mine når jeg strikker på den.

🍎🍎🍎🍎🍎🍎🍎

Vendela genseren

Jeg har strikket Vendelagenseren. I starten av august fant ungene og jeg veien innom en spennende garnbutikk i Vadsø, KramStua. Der ble vi betjent av en blid og imøtekommende dame som ønsket oss velkommen inn. Enkelte forretninger man kommer innom setter en i en spesiell stemning. Her sprudlet det av kreativitet og hektiske virkemål. Den korte tiden jeg var innom var det en jevn strøm av kunder som kom innom og fikk tips og hjelp.

Kramstua bugnet av garn fra gulv til tak, på kryss og tvers. En vegg av knapper, bånd, tråd og hva du måtte trenge. Tøy for den syglade. Det meste av garn - nevnte jeg garn?

Jeg kom ut med en pose fylt med garn til Vendelagenseren, men også med en mengde knapper og annet tilbhør som en strikker gjerne kan få brukt for. Som maskemarkører, rundeteller, strikkepinner mm. På visittkortet som ble lagt med står det at de som driver denne butikken er Margrethe og Kirsten Harila - og de har Alt du trenger til ditt håndarbeid. Jeg kommer innom neste sommer og handler igjen. 

Men tilbake til Vendela. Jeg kjøpte altså garn og oppskrift på denne genseren da jeg var i Vadsø, og nå er den helt ferdig. Den har faktisk vært ferdig helt siden jeg fikk vondt i skulderen min, altså i en halvannen uke. Men nå har jeg også blokket den, så den er klar til bruk. 

Genseren før blokking

Bolen ble strikket under kjøreturen hjemover. Eller, jeg startet i Vadsø og strikket meg til Lakselv. Da var bolen ferdig og resten av genseren strikket jeg her hjemme. I Lakselv kjøpte jeg garn til enda en genser. Jeg kjøpte grønt garn for å strikke en grønn genser. Nå er det sånn at i Lakselv kan man kjøpe grønn marsipankake som er fylt med en sitronfromars - og denne kaken blir kalt grønn genser. Kaken er veldig god. Jeg ble inspirert til å strikke en grønn genser. Selvfølgelig. Genseren blir ikke bare grønn, og jeg kommer tilbake til den etter hvert. Den er forsatt ikke mer enn en bole.

Genseren etter blokking på fuktig klede

Men, Vendela. Den er strikket i alpakka fra sandnesgarn. Den er utrolig myk og deilig, og veldig fin, og jeg gleder meg til å bruke den, selv om jeg håper det enda er en stund til jeg føler for å bruke en så varm genser. 

🐘🐘🐘🐘🐘🐘

🎀🎀🎀🎀🎀

Vaffelromper

Da ble jeg ferdig med den, og ble den ikke fantastisk fin kanskje? De små pompomene topper det hele og gir drakten et lekent uttrykk. Jeg har strikket den i størrelsen 12-18 mnd og brukt extra fine merino fra drops. Det gikk med 190 gr garn, nesten fire nøster, og mamman fikk velge fargen selv. Oppskriften på denne roperen fant jeg i boken Strikk fra Gustav og Berta, (Østgård & Harbo). Det er forresten mange andre fine oppskrifter i denne boken som jeg også har lyst til å strikke. Åtte knapper til knepping på skuldrene, kjøpt på den nyåpnede strikkebutikken vi har fått her nå nettopp. Jeg har fulgt oppskriften så og si hele veien, med untak av knapphullene, jeg strikket de inn i stedet for å hekle hemper til slutt. Det ble veldig dekorativt med alle knappene festet på denne måten, og det gjør jo størrelsen på dressen litt mer fleksibel.

Denne dressen var morsom å strikke, ja til og med monteringen gikk lett unna, selv om det hele tok litt tid. Jeg syns den ble kjempefin, og gleder meg til å gi den bort. Håper den blir brukt masse, og at den passer en god stund. Siden babyen ikke har fylt fem måneder enda, skulle vel det gå ann. Mange babyer vokser mye de første månedene, og de minste størrelsene rekker man knapt å bruke. Det er jo synd å ikke få brukt plaggene man får, selv om bittesmå nyfødte babyer også trenger klær som passer. Men de trenger ikke så mange sett, og det er nok litt vedmodig når det fine settet ikke passer mer enn noen få uker. Derfor var stor  størrelse et ønske fra mamman. Jeg tror dessuten at vaffelmønsteret gjør plagget fleksibelt i bredden, og de rillesrikkede skulderhempene gjør lengden mer fleksibel også. Så kan romperen liksom vokse med barnet.

I dag har det vært fantastisk fint vær her, ja i går også. Så to deilige sommerdager helt på tampen av sesongen gjør godt. Jeg har sittet omtrent hele dagen ute på verandaen og slikket i meg solstrålene, så det brenner i ansiktet. Deilig, å være ute hele dagen og bare nyte. Jeg har strikket og lest og bare hatt en helt fantastisk helg.

.

💙💙💙💙💙

Garngleder

Da dette året startet lekte jeg med tanken på et år uten garnkjøp. Raskt la jeg den tanken bort, og tenkte at jeg heller skulle ha et mål om å strikke opp mer garn enn jeg kjøpte nytt. Men jeg tror jeg lar den tanken fare like godt. Jeg kommer garantert til å kjøpe mer garn, og jeg kommer helt sikkert ikke til å strikke opp alt sammen. Men det er noe som kalles garngleder, og det er opplevelsen og gleden over garnet i seg selv, og i alle mulighetene som ligger skult i et enkelt nøste. 

Dette innlegget handler om garn. For man kan jo ikke være uten om man liker å strikke - eller har utviklet avhengighet til aktiviteten strikking. Vi strikkere kommer i mange slags utgaver, noen av oss nøyer oss med et strikketøy av gangen, og har ikke et lite privat lager på bakrommet. Andre av oss er stikk motsatt - eller en plass i mellom. For noen av oss, ukjent hvor mange, har punktet for hvor mye garn man faktisk klarer å bruke kontra mengden man faktisk har, blitt så kraftig overskredet at et nøste til eller fra ikke utgjør store forskjellen. Løpet er kjørt, galskapen er et faktum (men - om man noen sinne, på noen måte, skulle bli gal, så la det for guds skyld bli strikkegal/garngal). Man har liksom kommet forbi punktet som gir rødme i kinnene, som nager og gir en ettersmak av dårlig samvittighet - eller stress for den del. Alle slike negative følelser kan bare seile med vinden. Det er jo tross alt en grunn for at det har blitt slik. Grunnene kan være mange, så mange at jeg hopper over de fleste av de nå. Men gleden, dere, jeg må jo nevne gleden, over fargene, teksturene, mykheten eller hardheten, tykkelsen og - mulighetene. Hva gjør det vel om vi har litt garn.

Hvordan går det til, hvorfor blir det så mye garn, hvordan får du det til? På denne måten for eksempel: Siden jeg nettopp har lagt siste hånd på en genser strikket med lammeull fant jeg det på sin plass å skaffe meg en ny ladning av dette herlige garnet. Jeg kunne rett og slett ikke gå forbi disse nøstene og la de bare bli liggende igjen, jeg tror de visket ta med oss da, ta med oss! Hvem kan vel motstå viskende nøster?

Eller slik: Disse nøstene visket de også. Det rare med disse var at de ikke bare visket på meg, jammen visket de på datteren også. Eller ropte, tror jeg vi kan si. For jeg hadde stått å beundret den fine fargen disse nøstene bar, men akkurat greid å løsrive meg, da datteren kom. Hun bare sa "så fine nøster, mamma! Så fin farge!". Da var det gjort, selvfølelig måtte de bli med oss hjem. Utspekulerte nøster, ren konspirasjon det der.

En annen måte er for eksempel denne: Vel hjemme kom jeg i tanker om dise nydelige nøstene her, som jeg faktisk hadde latt ligge igjen. Så deilig garn å strikke med, dette! Overaskende hvordan tråden glir så lekende lett gjennom fingrene. Det hadde vært fint med en genser i nettopp denne faren her, til meg selv. Ja, så sterk ble tankene på disse fine nøstene at jeg simpelt hen bare ble nødt til å dra av gårde for å sikre meg dem. Tenk om noen andre kom meg i forkjøpet? Tenk om noen andre også hørte hvordan de visket, pratet og, ja ropte der de lå! For mitt indre blikk kunne jeg lett se for meg hvordan disse lekre nøstene ble revet unna, rett for nesen på meg. Så lekre nøster, sukk. Kanskje fabrikken går tom for lavendelfarge og alle nøsene i hele verden fordufter på et lite blunk! Det kan jo faktisk skje, eller? Alle disse tankene raste mer eller mindre gjennom meg, så lidenskapelig påtrengende og sterkt . Jammen bra de ble med meg hjem, for bare se hvor fint de ligger her foran meg og bare viser seg frem i all sin prakt.

 Så var det disse nøstene her, da. Ser du hvordan det skinner av dem? Ta oss med og gjør oss til skjerf! Sa de, temmelig bestemt, sa de det. Så her var det bare å lystre med en gang. Skjerf skal bli!

Vel hjemme, mange nøster rikere, tar jeg pinnene opp og strikker noen omganger med dette praktfulle fløffige garnet som bare venter på å bli ferdig, slik at den kan følge datterens dag. Tenk alle små og store hemmeligheter den skal høre. Men den sladrer nok ikke, slike pusete gensere har det med å holde seg inne med sin eier. Det er nok bare nå jeg kan høre den viske strikk på meg da, strikk på meg! Forsiktig, uten å presse en vond skulder så hardt, tar jeg en runde, og en til. Sakte vokser den, den gule drømmen av en genser.

Er det noe rart man har masse garn? 

💗💗💗💗💗💗💗

Hettelue

Jeg har strikket en hettelue, eller finlandshette som den også kalles, til gullklumpen. Denne har jeg strikket før også, jeg strikket den i fjor sommer, og da strikket jeg den i fabel fra drops. Den har blitt brukt mye. Denne gangen har jeg strikket den i babyull fra viking i en helt nydelig blåfarge. Jeg har også strikket en størrelse større, så kan de to hetteluene overlappe hverandre i bruk. Denne luen er morsom å strikke, og den sitter godt på. Den er ikke så tykk, så den passer fint i overgangstider. Den får plass under hetten på utedressen, eller regnjakken, når dagene er på det viset. Lue og hals i ett er praktisk, ett plagg mindre å tre ned over hodet på den lille, pluss at den ikke er like lett å dra av for barnet. Javisst er det fint når barnet greier å ta av og på selv, men noen ganger skal nå den luen være på også.

Ny finlandshette, strikket i babyull fra viking. 

Oppskrift på disse luene fant jeg i boken Barnehagestrikk, (Reiton Rulnes). 85 gram garn gikk med til luen denne gangen, og den er strikket på pinner nr 2,5 og 3 mm.

Den første finlandshetten, strikket i fabel fra drops.

💚💚💚💚💚💚

.