7.desember

Advendtskalender 2017

Så har vi greid å komme oss til den 7.desember og er fortsatt i god behold. Julestresset er fortsatt på en armlengdes avstand, og alt man har planer om å rekke over før jul er potensielt mulig enda. Man rekker ikke alt, men samtidig er alt mulig. Men jeg må si at jeg ble nødt til å justere mine krav til hva jeg syntes jeg måtte gjøre før jul for lenge siden. I samme takt som familien min vokste, endret prioriteringene seg også. Og ting endrer seg stadig, ikke sant. Tidene endrer seg, nye skikker vokser frem mens andre vil man beholde. Det er noe fantastisk med tradisjoner, med å gjøre det samme igjen og igjen. År etter år. Samme som min mamma gjorde det, og som hennes mamma før henne. Hos oss er det blandt annet de gode smultringene som bare min mamma kan lage. Alle hennes barn, barnebarn og oldebarn elsker hennes smultringer. Vi er fortsatt så heldige å få en stor pose full hver jul. Så gode er disse smultrigene at det går gjetord om dem, og hun har faktisk bakt dem til venner også. Tro om jeg noen gang vil bake så gode smultringer som henne. Det gjennstår og se, for enn så lenge er smultringer mammas domene, så og si.

Å bake pepperkakehus har vært en ting som kommer og går. For noen blir det ikke jul uten, for andre er det ikke så stor sak. I fjor ble det pepperkakehus her hos oss, i år har jeg ikke tenkt på det enda, så vi får se. Men jeg må lage tykklefser, eller mørlefser som vi kaller de. De er like viktige som smultringene, og er noe jeg baker selv. Det som er så fint med slike lefser er at de fungerer som et lett mellommåltid, mellom sene julefrokoster og middager store som så. Som et lite mellommåltid, når man vil ha noe mer enn en kjeks, men ikke et helt måltid. Lefser og smultringer, og krumkaker til juledesserten - og julen er ikke langt unna.

Ja, jeg har strikket. Faktisk er et par sokker blitt ferdige, og et annet par har også kommet seilende opp på listen over nært på ferdig strikket. Paret under er et par Russesokker etter pt-design strikket i pt5 sport. Disse sokkene er strikket i størrelsen 11-14 år og er åpenbart til en jente med sine rosa og røde farger. Her er det bare en jente i den målgruppen, vi sier det ikke til henne, men jeg tror hun vil elske disse. På slike russesokker strikkes hælen inn til slutt. Jeg har strikket inn en tråd over de maskene hvor hælen skal inn, og den strikkes med et mønster med begge fargene. Jeg kan vise det frem når paret er helt ferdig.

Jeg har blitt ferdig med et par sokker som jeg har strikket i Viking garn, Raggen. Disse sokkene er tykke og blir gjerne kalt raggsokker eller læsta. Ofte brukes de utenpå tynnere sokker, spesielt om du bor i et eldre hus, blir gulvene virkelig kalde på vinters tid, og tykke sokker er helt nødvendig. Nå bor jo vi i ett nytt og moderne hus selv, men den eldste sønnen vår, som bor i fritidsboligen vår, kjenner det på beina nå som vinteren har kommet, og disse sokkene var egentlig til ham. Men jeg har bommet på maskeantallet for at de skal passe ham, så disse går nok til hans yngste bror som fortsatt er spedlemmet, men med stadig lengre bein. Så får jeg prøve på nytt, med noen flere masker og litt tykkere pinner, så blir det nok bra.

Vi får se hva jeg har å by på i morgen. I dag skal jeg noe jeg gruer meg til relatert til helse, og jeg får antageligvis ikke strikket stort. Men, hvem vet. På søndag er vi invitert på juleverksted hos søsteren min, og det gleder jeg meg til. Og det er mange andre ting jeg gleder meg til også, så jeg tenker heller på alt det.

🎺🎺🎺🎺🎺