Hva har jeg på pinnene?

Ja, hva ble det til? Ble det nytt garn på meg, eller kom jeg til fornuft? 

En mellomløsning tror jeg vi kan si at det ble. Jeg rotet rundt i gamle kurver og fant garn som ikke lengre skal bli den genseren det startet ut til. Dette er Sisu fra Sandnesgarn, og jeg har masse av det liggende. Jeg likte garnet så godt til å strikke barnehageplagg til ungene, det blir lette slitesterke og passe varme plagg til aktive barn. Jeg har strikket så mange ullbukser i dette garnet, og en mengde av gensere. Men nå velger jeg andre garnkvaliteter når jeg skal strikke til dem, for det er andre type plagg de trenger nå som de er større. Jeg kan jo strikke til Matheo av dette garnet, men han er fortsatt en todler og trenger fortsatt tykkere og varmere plagg. Om et år eller to vil jeg strikke slike plagg til ham også. Men for nå ligger disse nøstene bare der og tar opp plass. Men, så er det jo slik at dette garnet på mange måter har samme egenskaper som sokkegarnet jeg bruker for tiden. Det har samme tykkelse og har samme egenskaper, siden garnet er superwashbehandlet, og er en blanding av 80% ull og 20% nylon. Sokkegarn! 

Så plutselig har jeg en hel mengde nytt sokkegarn jeg kan strikke av. Ny deffinisjon, nye muligheter. Jada, jeg er sikker sent ute til partyet, dette er det sikkert mange der ute som allerede vet veldig godt. Jeg har visst om det jeg også, men det er en terskel å omdeffinere noe gammelt og kjent. Nå har jeg åpnet den døra, og jeg må si at det er et mangfold av muligheter for vakkert mønsterstrikk, for Sisu kommer i mange, mange fine farger, og jeg har allerede mange av disse fargene i lageret mitt. Så da tror jeg det ligger veldig godt til rette for at 2018 også skal bli et vidundelig sokkestrikkeår her hos meg. Jeg vil prøve ut noen oppskrifter også, ikke bare strikke rette enkle modeller. Jeg har jo strikkebøker, må vite. Sokker og strømper, og enda mere sokker. 

Det første nye paret på pinnene blir så disse Lucky me sokkene til Pia Kammeborn. Fargene jeg strikker de i er gråblå nr 5962 og lys blå nr 5930. Det blir veldig pent syns jeg. 

Jeg strikker begge to sokkene på likt, men siden jeg foretrekker strømpepinnesett så strikker jeg dem individuelt - ikke noe magisk her altså. Nå er jeg kommet til at jeg skal sette inn hæl på sokkene. Det gikk da ganske kjapt å komme seg hit.

Jeg har også strikket noen runder på et annet par sokker som har blitt liggende noen måneder på vent. Det er sokkene Ulvelist som jeg strikker med garn fra Hillesvåg ullvarefabrikk. De strikkes i Fjord Sokkegarn og den lyseste fargen er Ask. De blir veldig fine sokker, og jeg elsker dette garnet må jeg si. Vi kan snakke om både kjærlighet og kjørlighet her altså. Grunnen til at jeg ikke strikker mer med disse garnene er tykkelsen. Det blir helt annen type sokker, tykke, varme og gode. Men for noen som bruker sokker året rundt blir de rett og slett for tykke for å bli dagelige. Men når det er sagt, vi trenger også tykke sokker i skuffene våre. Spesielt nå som det er så kaldt ute blir disse perfekte sokker å gå med. Ungene mine blir kalde på beina når de er ute på ski og på skøyter. De koser seg ute, men er iskalde på beina når de kommer inn. Jeg kan bare tenke meg til hvor kalde de ville vært uten ullsokker på beina. Jeg har en misstanke om at det gjerne er bomullsokker involvert når de blir så kalde. De har bomull innerst, og da blir de kalde. Skisko og skøytesko er ikke varme i det hele tatt, de er stive og harde, noe som gir liten tumleplass for tærne. Skøytene må sitte godt på foten så de ikke vrikler ankelen. Skoene er ikke forede, så da er det på med ullsokkene. Etter noen timer blir det likevel veldig kaldt, og vi har hatt godt under ti minusgrader de siste dagene. Men ungene er fantastiske, de vil ut alikevel. De kommer inn for å varme seg, så er det ut igjen etterpå. Vi har både skiløyper og skøyteis rett i nærheten av hvor vi bor, så det er kort vei for å ut å ha det gøy.

Ja, det var masse skravling om snø, is og kulde. Sokkestrikking må til, det er sikkert. Disse ulvesokkene tenkte jeg Frida skulle få. Nå er jeg snart kommet til tærne og skal starte på fellingene. Vi får se hvor fort det går og hva jeg kommer til å strikke mest på her i dag. I morgen skal jeg på bytur sammen med søsteren min. Vi tar toget inn til Trondheim, vi skal gå på kafe og kike på slaget. Det kan jo være at jeg finner noe garn jeg føler meg knyttet til, og som bare må bli med meg hjem. Selv om jeg har ganske mye av det slaget allerede. Det er nå bare sånn det er. Kan jeg kjøpe garn så gjør jeg vel det. Det blir mye fint ut av det, det er nå i alle fall sikkert. Men uansett skal det bli koselig å tilbringe tid sammen med søsteren min, jeg gleder meg til det.

😸😸😸😸😸😸😸