Fargestrikk og mønsterstrikk på pinnene

Jeg har fått strikket mye i det siste, og klarte ikke motså å starte opp med enda et nytt prosjekt. Så nå har jeg fire aktive prosjekt gående på en gang, og alle er med mønsterstrikk og flerfarget. Det er Riddari som har kommet langt nå, og der er jeg straks klar for første runde med felling. Så har jeg strikket på Gudrungenseren til Frida også. Riddari begynte å bli tung å jobbe med, så den har hvilt et par dager.

Jeg kommet et ganske godt stykke på vei med Gudrungenseren. Siden jeg strikker større størrelse enn hva mønsteret gir meg, er det en del regning underveis. Jeg håper jeg treffer på størrelsen. Jeg har ikke så stor erfaring i å justere størrelser, selv om jeg har gjort det noen ganger tidligere. Blant annet med Osloanorakken, og med Skappelgenseren gjorde jeg det også. Husker ikke om det er flere ganger, men uansett, nå gjør jeg det igjen.

Så har jeg strikket noen omganger på Loppa, den grå. Den vokser sakte men sikkert, og det er ikke veldig lenge før bolen er ferdig nå. Jeg holder på å forme ut over hoftene, og har ikke så mange økninger igjen. Så er det rett over på rangborden, og når den er gjort ferdig er det bare ermene igjen. Så skal det strikkes opp knappestolper og jeg skal klippe opp. Knappene har jeg kjøpt allerede, så det er bare å kjøre på. Men jeg koser meg med et par runder nå og da, så da tar det den tiden det tar.

Midt oppe i alt dette har jeg også startet på Bøvertunkofta. Den har jeg hatt lyst til å strikke siden den første Kofteboken kom ut. Den er jo så nydelig. Jeg har bare aldri kommet så langt. Ikke har jeg visst hvilke farger jeg skulle velge, eller hvem av de tre modellene jeg ville strikke. Men så hadde jeg en del Pt2 i en kjempefin blåfarge liggende, og jeg tenkte at det er jo alltid den blå Bøvertunkofta øynene mine faller i staver over, så hvorfor ikke strikken den i blått? Så jeg strikker den i blått og natur, og det blir med mønster på hele koften, og jeg strikker modellen med rundfelling. Det blir så bra!

Blåfargen jeg strikker i er kanskje litt lysere enn fargen på koften som er avbildet i boka, og den er jo også strikket opp i alpakka, mens jeg strikker den i finullgarn. Jeg har lagt inn forhøyninger i nakken, slik at passformen på kofta skal bli bedre. Nå har jeg strikket så mange plagg med forhøyning bak at det ikke er så stor en sak å legge inn noen ekstra omganger selv når oppskriften ikke ber om det. Jeg har lagt de inn før selve mønsteret starter, siden jeg ikke vil forstyrre mønsteret som er så utrolig fint slik det er. Jeg tror det blir bra, og jeg håper jeg treffer på størrelsen. Men om jeg skulle bomme så har jeg alltids noen som den vil passe til. Denne koften passer like godt til ung som gammel, og da er det ikke vanskelig å finne den perfekte mottakeren. Om jeg ikke beholder den selv, da. Så kan jeg låne den bort. Vi får se hvordan dette går. Helt nydelig er den i alle fall, og jeg kan gjerne strikke den flere ganger senere også, om det ikke var for at det er en hel drøss av andre kofter jeg også drømmer om å få på pinnene en dag.

Det er så fantastisk å vite at jeg kan lage slike fine plagg, jeg kan lage alle om jeg vil, og det vil aldri bli kjedelig. Det er en fantastisk følelse å se hvordan disse vakre mønstrene vokser frem mellom hendene mine. Fasinerende.

🌟🌟🌟🌟🌟🌟🌟