Glimt fra livet

Nok en gang har jeg fått en skulder som setter meg ut av spill. Denne gangen er det høyre skulder som tuller med meg. Heldigvis begynner den å bli bedre igjen nå. Jeg vet egentlig ikke hva det er som skjer, det kommer helt akutt uten forvarsel, og det gjør så vondt at selv det å ikke gjøre noe er svært smertefullt. Er det strikkingen som gjør det, eller hva er det? Det var akkurat like dan på venstre skulder for tre måneder siden, nå er den helt fin, ikke det aller minste vond.

Uansett, pinnene må hvile noen dager. Som alt annet faktisk. Det som er bra med det, er at jeg greier å slippe jentene helt til på kjøkkenet. Så i går bakte Elena cup-cake og blåbærpai, og det ble helt nydelig! Frida bakte sukkerbrød og pyntet bløtkake, og det fikk hun til helt fint. Storebror Mats ga noen tips da hun skulle pynte med krem fra en sprøytepose, og Elena sto også klar for å hjelpe. Men Frida ville greie det selv, og det gjorde hun. Alle barna kom hjem og vi feiret farsdag, og Marius sin bursdag, det ble så trivelig en kveld. Ut i uka skal jeg reise inn til Trondheim for å se hvordan eldste datteren og familien hennes har fått det. De flyttet for snart to uker siden, men både de og vi har hatt runder med influensa og greier, så jeg har enda ikke vært å sett hvordan de har fått det.

I dag skal jeg prøve å sy noen tråder inn på diverse ting jeg har liggende, for jeg greier ikke strikke. Det er faktisk en utfordring, for jeg har så lyst til å strikke! Før skulderen ble vondt fikk jeg strikket ermer til Gudrungenseren jeg har på pinnene til Frida. Nå er alt satt inn på samme pinne og jeg skal strikke bærestykke med mønsterstrikk, og det er rundfelling på denne genseren. Genseren har rullekant i halsen, men det kommer jeg til å endre på. Det blir halskant med samme ribb som på ermer og bole.

Gudrungenser til Frida i Alpakka Wool fra DSA, #bystrikk

Jeg strikket en og en halv sokk i forrige uke også, på sokk nr to strevde jeg sånn med hælen. Jeg rotet det til gang på gang, skulle tro jeg ikke hadde strikket hæl tidligere. Til slutt satt den som den skulle, så nå er det bare å strikke foten lang nok og felle av.

Sokker med garn fra Regia, Pairfect.

Det jeg strikket mest på forrige uke, og som jeg lengter etter å fortsette på, er damekofta Loppa. To stykker, faktisk. Bærestykket er ferdig på dem begge, og det klør i fingrene etter å fortsette. Men jeg greier ikke. Alt må ligge der på vent til godere dager, men de kommer, og det gleder jeg meg sånn til. Jeg tror jeg helt sikker fint kunne strikket mins to slike Loppa-kofter til på rappen. Det er jo en lek med farger dette her, og jeg kunne tenkt meg en i blå toner og en i gule toner også. Ja, kanskje en i røde toner så vel. Men det kan vel greie seg med to, kanskje. Jeg gleder meg virkelig til å gjøre disse to ferdige i alle fall. Begge strikkes i Rauma Finullgarn, den øverste skal ha lysegrå hovedfarge med burgunder lopper, og den andre skal ha rosa hovedfarge med grønne lopper. Det er skjelden jeg strikker med så rosa farger, i alle fall til meg selv. Men nå følte jeg for litt mer rosa kofter i livet mitt, så da blir det sånn.

Damekofta Loppa i Finull fra Rauma.

Nok en damekofte Loppa, også i Finull fra Rauma.

Jeg har jo noen topper liggende her også, som jeg tenkte gjøre ferdig før jul, sånn at jeg får brukt dem. Denne toppen under strikker jeg i Lammeull fra Rauma. Den blir lekker syns jeg. Den har bare tatt en midlertidig pause, den er morsom å strikke på og jeg gleder meg til å bruke den.

Topp i Lace, strikket i Lammeull fra Rauma.

To andre topper har jo også havnet på pinnene mine, det er Lind i to varianter. En grønn i Lammeull fra Rauma og en blå i Lille Lerke fra Dale. Mønsterraporten er på omlag seksti omganger og jeg har strikket rundt tyve av de, så det er en god bit igjen før jeg skal dele av til ermer. Jeg vet ikke om disse blir ferdige til jul, selv om de ville vært yppelige topper å pynte seg i. Men mønsteret er krevende, det er så lett å få en maske feil og da blir det krøll. Derfor må jeg være veldig nøye hele tiden. Det er også derfor jeg like gjerne kan strikke to om gangen, da det går raskere andre gang når omgangen sitter i hukommelsen, og dessuten oppdager jeg en feil mye raskere, om ikke begge ser helt like ut når en omgang er ferdig. Så å strikke to på en gang har plutselig fått en ny betydning her hos meg. Jeg strikker ikke to sokker på en gang, men når det kommer til kofter og topper, da er jeg der tydelig vis. Men det blir nok ikke en vane dette tror jeg. Det bare ble slik denne gangen.

Lind - til venstre i Lille Lerke fra Dale, til høyre i Lammeull fra Rauma.

Desember nærmer seg jo raskt nå, og jeg tenker litt på hvordan jeg skal gjøre det med gaver dette året. Tidligere har jeg strikket og gitt bort veldig mye, og det er så koselig å gjøre det syns jeg. Pulsvanter, luer, sokker og votter. Eller en hals, eller noe helt annet. Etterhvert husker jeg ikke helt hva jeg har gitt til hvem nesten. Det er jo mange tantebarn, og det er koselig å vise dem en liten oppmerksomhet. De er jo store nå, og forventer sikkert ikke å få noe lengre. Likevel er det hyggelig å gi noe. Det er også hyggelig å kunne gi noe til venners barn også, noen av dem. Og barna vil gi små presanger til sine venner også. I fjor strikket jeg minst ti pannebånd til slike presanger. De ble søte, og var ganske raske å lage. Jeg har tre grandtantebarn også. De er det i alle fall helt sikkert at jeg skal strikke noe til, og mitt eget barnebarn selvfølgelig. Han har jeg alltid noe på pinnene for, og i dag skal jeg prøve om jeg ikke får festet tråder og slikt på en Oslo-anorakk jeg har strikket til ham. I går hadde han på seg ulldressen jeg ga ham i toårsgave, og den passet ham veldig godt. Han har masse å vokse i, uten at han svømte over i den. Helt perfekt.

Om noen dager skal jeg prøve pinnene igjen, i mens kan det jo hende jeg greie å feste noen tråder her og der. Det hadde jo vært fint. Kanskje jeg får tovet vottene jeg strikket på nyåret også. Det har jo ikke vært noen hast med de, men nå kommer vinteren og tykke votter blir godt å ha. Nå kommer jula, og små gaver er også kjekt å ha.



                                                                             💪💪💪