Så sånn ble den, Osloanorakken jeg har strikket til Matheo. Den ble veldig fin syns jeg, og den har vært morsom å lage. Det er andre gang jeg har strikket en Oslo-anorakk, den første strikket jeg til Frida og hun brukte den helt frem til i fjor vinter. Nå er den for liten til henne, og hun ønsker seg en ny. Oppskriften har jeg fra Pickles. Jeg har strikket den i størrelsen 3-4 år, men har plusset på en liten cm i lengden både på bolen, på ermene og i bærestykket. Derfor ble det også plass til fire knapper. Anorakken er nok litt stor enda, men ermene kan brettes opp, og jeg antar at dette er et plagg han kan vokse inn og ut av. Sånn var det i alle fall for Frida. hun hadde sin i minst tre år. Jeg tror det er de rillestrikkede partiene som gir plagget så lang brukstid. Jeg er uansett spent på hvordan den blir til ham, og jeg håper han kan bruke den snart.
Det er deilig å ha fått den ferdig. Jeg startet å strikke på den tidlig på sommeren, så ble den med på ferietur, for jeg tenkte på å strikke den ferdig i løpet av turen. Men jeg strikket ikke så mye som en maske på den på hele turen, først nå i høst ble den ferdig. Eller, ferdig ble den nå først i går. Fiks ferdig og klar til bruk. Og skulderen min er mye bedre, så det går helt fint å drive på med trådfesting. Noe bra med den ufrivillige strikkepausen min er at jeg får gjort slike ting. Ikke lett å forstå at jeg syns den siste biten er så kjedelig. Fire gensere fikk jeg sydd og festet tråder på i løpet av gårdagen. Det er selvfølgelig morsomt å få ferdig tingene jeg lager. Nå er det ikke flere tråder å feste, så nå bare venter jeg på å kunne strikke litt igjen. Ikke for det, jeg har en kofte og en genser liggende klar for klipping, så i morgen er det mulig det er symaskinen som står for tur. En "Nancy" og en "Marius" venter på at jeg skal sette i gang. Så ja, jeg har da noe å gjøre selv om pinnene må hvile en stund til.
🌻🌻🌻🌻🌻🌻🌻
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar