Hverdagsjakke i gråmelert Kauni

Jeg har strikket ferdig og montert enda en UFO. Det var også denne gangen en jakke som sto for tur, den  har ligget og støve ned i lengre tid. Denne jakken var i ferd med å bli rekt opp, jeg hadde startet å plukke opp masker for å rekke den opp. Så det første jeg måtte gjøre var å redde den fra min egen hardhendte behandling.

Jakken strikkes ovenfra og ned. Jeg hadde strikket ferdig bærestykket og bolen da jeg fant ut at jeg ville endre den. Så jeg begynte å rekke den opp, fra halsen. Jeg glemte at jeg hadde strikket den fra toppen, og da er det ikke bare å rekke opp fra starten av arbeidet. Da det gikk opp for meg, hadde jeg allerede klusset det til rimelig bra. Det jeg ville gjøre om var raglansøkningene, jeg hadde lagd åpne økninger, og ombestemte meg da bolen var ferdig. Derfor alt styret - og derretter grunnen til at den havnet i en bortgjemt pose.

Men jeg har kommet i ryddemodus, og alt skal frem. Det som kan gjøres ferdig og som jeg vil ha, det skal bli ferdig nå. Det er så dumt når fine ting bare blir liggende uferdig. Denne jakken kunne reddes.

Jeg bestemte meg for at økningene er greie, så da måtte jeg få tatt opp masker og fikset halsen på jakken. Det endte med at halsen på jakken ble ferdig, og da jeg likevel var i gang med å plukke opp masker, plukket jeg opp langs sidene også, og lagde knappestolpene også. Så var jeg å fikk tak i knapper som jeg sydde i. Alle tråder ble også festet, og etter det var det bare ermene som manglet. Du legger ikke i fra deg en så ferdig jakke, så da var det bare å holde koken og gjøre ferdig ermene også. Så i løpet av noen dager hadde jeg fått ferdig denne jakken også. To jakker på under en uke, fiks ferdig og bort fra gjemsel og glemsel. Hurra!

Jakken ble vasket og tørket i fasong, og jeg ble veldig fornøyd med å ha gjort den ferdig. Knappene er veldig fine syns jeg. Jeg kjøpte ekstra mange av dem, for siden jakken er ensfarget grå uten noe pynt ellers er det på en måte knappene som gjør jobben og hever hele prosjektet opp. Veldig fine tinnknapper, og butikkene her har stort og fint utvalg av knapper. Spesielt tinnknapper er det mye å velge i, og selv om de koster en god del mer enn andre knapper syns jeg det er verdt det. Disse jakkene kommer til å holde i åresvis, de kommer til å bli brukt masse. Da er det greit selv om det koster en del. Med så mange knapper så ender det opp med at knappene er det som koster mest på hele jakka. Det er også fordi tynnullgarn er nettopp tynt, det har mange løpemeter og gir lette plagg. 350 gr veier jakka ferdig laga. Den er strikket på pinne nr 3 og 2,5 mm. Mønsteret er Hverdagsjakka fra Pinneguri. Jeg har sløyfet stripene og strikket den i kun en farge, da ble den slik. Garnet er Kauni HH3, som er en gråmelert farge.

Så da er min andre kofte/jakke ferdig og av pinnene etter lang hviletid, men det stopper ikke der. Det er flere UFOer som har gjemt seg blandt tingene mine. Faktisk enda en Hverdagsjakke med noen små endringer. Jeg har holdt på med den i noen dager nå, så den blir nok ferdig i løpet av dagen den også. Og etter den igjen har jeg faktisk fire andre kofter som også skal gjøres ferdig. Guri Malla så mye jeg har liggende rundt, så deilig det skal bli å få gjort dem ferdig alle sammen. Dessuten, tenk for en stor og rikholdig garderobe jeg nå får!

🐏🐏🐏🐏🐏🐏🐏

Uglejakka er endelig ferdig

Jeg er ferdig med den, og ble den ikke veldig fin? Er det et år siden jeg startet på denne tro? Innlegg med dette prosjektet kan du lese om her og her. Den ble liggende av to årsaker. Den første var at jeg trengte mer av Kaunigarnet som skiftet farge, og det tok litt tid å finne samme fargenummer. Så kunne jeg ha fortsatt arbeidet på den, men en liten prøve av størrelsen på datteren fikk meg til å innse at hun kom til å drukne i den.  

Motivasjonen for å gjøre den ferdig sank betraktelig, neste datter som kunne ha passet i den ønsket seg ikke fargene den ble strikket i, og ville heller ikke ha ugler på. Så da ble den liggende der, og tiden den gikk. Men så fikk jeg ånden over meg nå, og plutselig var jeg i full gang med å strikke på den igjen. Tre dagers strikking og den var fiks ferdig!

Så var det å finne ut hvem som kunne få den. Datteren har jo vokst litt på dette året, men ikke så veldig mye. Tingen var at hun ønsket seg en uglejakke, men barnejakken jeg fant stoppet på ni år. Så i stedet for å forstørre gikk jeg løs på den minste damestørrelsen i stedet, og korte inn på bole og ermer. Men siden den ble så utrolig vid over det hele, fant jeg ut at jeg like godt kunne følge oppskriften og holde proposjonene på plass.

Vet du hvem den passer perfekt til, og som jeg ikke et øyeblikk overveide underveis? Jo, meg selv! Den sitter veldig pent på, og strammer ikke i det hele tatt. I mitt hode har den vært en barnejakke hele tiden, så da jeg prøvde den på følte jeg meg litt dum som i det hele tatt forsøkte. Men så passet den helt fint! Så da ble ufo-strikken min også en ego-strikk. Ikke helt som jeg tenkte, men veldig fornøyd med resultatet.

Jakka er designet av Pinneguri og har navnet Torunn, oppskriften har jeg fra Familiens hefte Kofter fra 2015. Det gikk med omlag 330 gram garn.

Jeg har funnet frem flere ufoer for å gjøre dem ferdige, og har faktisk gjort ferdig enda en jakke denne uken. Mer om den senere. Fortsatt har jeg en haug av påbegynte ting som jeg skal gjøre ferdig, en etter en. Det første prosjektet nå er en stripete hverdagsjakke, også et Pinneguridesign, i blåe fargetoner. Den husker jeg ikke riktig når jeg startet på, den kan ha ligget så lenge som i tre år, eller fire? Det er uansett ganske lenge siden jeg begynte på den. Den grå som man kan se et glimt av under her har også ligget i flere år. Så da føles det fantastisk å få dem ferdige og ut av køen. Jeg skal være litt streng mot meg selv og ikke starte opp på nye ting før en rekke av de påbegyte tingene mine er ferdige. Jeg har åpenbart vært flink til å starte opp på nye prosjekter, og ikke like flink til å gjøre de ferdige. Jeg har også en lang liste over ting jeg skal strikke på når disse prosjketene blir ferdige. Først gjør jeg ferdig det som har ligget lengst, så går jeg løs på de tingene jeg startet på i høst og som enda ikke er ferdig, før jeg til slutt kan begynne med nye ting igjen. Eneste unntak er sokker, jeg kommer til å strikke sokker innimellom for ikke å bli lei og miste motivasjon. Jeg har flere ulike par på gang her som blir ferdige etterhvert.

Så konklusjonen er at pinnene går, og pinnene frigjøres. Jeg blir ferdig med mye av det jeg har på gang. Haugen med ferdigstrikkede plagg vokser, og det er veldig gøy!

😄😄😄

Gemma genser

På tirsdag kom jeg hjem med nytt garn, og det garnet lokket så inderlig på meg at jeg glemte alt annet av garn og pinner og strikkeplaner jeg ellers skulle hatt. I løpet av gårdagen fikk jeg satt ermene inn på rundpinnen sammen med bolen, og jeg strikket bærestykket helt opp. Nå gjenstår det bare noen runder halsavrunding, og jeg kan avslutte hele genseren! Det har gått så utrolig fort, fire dagers arbeid, den femte nå i dag. Dette er en drøm av en genser, og jeg blir så fornøyd med den. Jeg elsker fargene, og garnet er helt vidundelig.

Jeg har bare strikket og strikket, på dette vidunderlige skjønne arbeidet. Jeg har tatt det opp hvert ledige øyeblikk. Striper i arbeidet bryter opp omgangene og viser fremgangen hele veien. Det er veldig motiverende får jeg si. Ikke noe krøll underveis heller, ermene har blitt fine og riktige ved første forsøk. Garnet har ligget fint på pinnene, og glidd lett uten å falle av. Ermene er strikket på Bamboo-pinner fra Inox, jeg har brukt settpinner og får jevnt og fint resultat hele veien. Resten av genseren har jeg strikket på mine KnitPro utskiftbare Dreamz. De er virkelig en drøm å strikke med. Hele dette prosjektet har vært ren glede å arbeide på. Jeg har likt hver maske, og har definnitivt tenkt å strikke flere gensere med den samme ganrnkombinasjonen.

Oppskrift på genseren er et Dale design, modellen har nr 355-08 og navnet er Gemma genseren. Den er strikket i Alpakka Forte fra Dale Garn, og Kidsilk Erle som også er et Darle Garn. Sammen gir disse trådene et ganske stødig resultat, og akkurat passe loddent for meg. Det kjennes ut som en veldig heldig garnkombinasjon, og jeg tror det vil gi et plagg som vil holde på fasongen. Jeg gleder meg sånn til å få genseren ferdig, og det er rett før nå!  

🍎🍎🍎🍎🍎🍎

Jeg rakk det - genseren er ferdig!

Jeg fikk felt av genseren i går kveld, så da rakk jeg det! Jeg rekker imidlertid ikke å vaske genseren før jeg gir den bort. Jeg blir nødt til å skylle den opp for å gjevne ut maskene i overgangen mellom bole og bærestykke. Men siden den ikke kan ligge fremme å tørke - da ville hele overaskelsen blitt spolert - så får det vente. 

Det er noe som skjer når et prosjekt har ligget en stund før jeg fortsetter på det, og det er at det synes hvor jeg begynner å strikke igjen. Dette har frustrert meg mange ganger, og var også en del av grunnen til at det ble så mye kluss da jeg skulle strikke ferdig ermene til denne genseren. Det hjalp ikke å rekke opp noen runder før jeg fortsatte heller, så da rakk jeg opp hele ermet. Men det jeg har begynt å forstå er at det ikke har noe med strikkefasthet eller slike ting å gjøre. Det er rett og slett maskene som allerede står på pinnene som har fått for stort minne - for å si det slik. Akkurat som garn som er rekt opp har masse krøller. For å gjevne det ut må det bløtes. Det er jo helt logisk, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det slikt før. Det hadde spart meg for masse frustrasjon. Jeg har trodd at det er meg som har endret noe med strikkingen min siden jeg sist strikket. Noe som også har gjort at flere strikketøy som har blitt liggende en stund, ikke har vært noe morsom å fortsette på. Denne genseren har ikke ligget så lenge på vent, tross alt. Så derfor begynte jeg å tenke litt videre. Kankje du har skjønt dette for lenge siden, men ikke jeg. Det betyr også at alt som skal til for å fikse problemet er en vask eller blokking. Selvfølgelig må jeg feste tråder og sy hullene under ermene. Men så skal jeg pakke den inn og være trygg på at den vil bli helt fin og jevn i overgangene når jeg får skylt den opp.

Mønsteret til genseren er et mønster fra Pt-Design og garnet er Tumi fra Rauma. Halvt ull, halvt alpakka. Jeg har strikket på pinner nr 3, 3,5 og 2,5 mm. Det meste av arbeidet er strikket på pinner nr 3,5 mm. Garnet er nydelig, mykt og passe tykt og resultatet blir gjevn og fint, til tross for mine hjertesukk over merker ved overgangene. Det kommer til å bli fint når jeg er ferdig med den 100%. Jeg har brukt nær på 550 gr garn, og størrelsen er en L/XL. Møsteret kan man finne i hefte nr 116-1815 fra Pt-Design.

Jeg har også lyst til å legge ved disse sokkene, og nå er jeg snart ferdig med den ene. Det er bare felling og avslutning som gjennstår, så det vil gå ganske kjapt. De blir så fine! Sokkemønsteret er Lucy Me av Pia Kammeborn.

Sokkene er strikket i sisu fra sandnesgarn på pinner nr 2,5 mm. Det blir flere slike sokker siden, garantert. Liker den lille mønsterborden der oppe. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre ordinære sokker til noe spesielt. Jeg liker fargene også, og garnet er fra lageret mitt. Morsomt med lager.

Ja, jeg liker å gi bort strikkede gaver. De fleste jeg kjenner kan kjøpe det de trenger eller ønsker seg, så da er det morsommere å gi bort noe jeg har lagd selv. Dersom jeg tror mottager setter pris på hjemmestrikkede ting da. Det vet jeg at min kjære gjør. Dessuten har jeg greid å strikke genseren uten at han har sett den, og jeg er helt sikker på at han ikke er inne på bloggen her for å se, så jeg skriver i vei og viser frem uten frykt for å avsløre noe her.

Så er det morsdag, det er fastelaven og det er nydelig vintervær ute. Litt sur og kald vind, men bare såvidt under null grader, så Frida er ute og går på ski - som hun elsker. Her sparer vi bollene og kakene til i morgen, for da feirer vi bursdag og hele familien og slekta kommer. Jeg må bake masse, rydde og vaske. Det blir i morgen. I dag er det strikkekos, og jeg ønsket meg litt hjelp til rydding og stelling av huset, og det har jeg fått. God morsdag til alle mødre, god fastelaven og søndag til alle andre også.

🎇🎇🎇🎇🎇🎇🎇 

En søt historie om tog som er gått og løp som er kjørt

Jeg tror jeg skal klare å strikke ferdig genseren her i løpet av dagen. Omgangene blir kortere og kortere, og da er det ikke lenge før jeg skal gå i gang med halsåpningen. Jeg vet at alt dette tar tid, med montering og trådfesting og det hele, men jeg er ikke i tvil om at jeg skal greie å få den ferdig. Mandag er fristen, men egentlig er det i morgen kveld, siden da kommer mannen min hjem fra jobbreisen han er på. Men det går helt fint, og jeg har ingen smerter i skuldrene eller i armene av å strikke så mye.

Sist høst før jeg startet med julegavestrikkingen, begynte jeg å strikke på bolen til en annen genser som heter Noora. Den strikkes hovedsaklig i baby merinoull fra drops, og er en helt nydelig genser med mønser på bærestykket. Bunnfargen er hvit med tre forskjellige grånyanser i mønsteret. Ja, i går kveld fant jeg den frem igjen. Det blir neste genser som skal strikkes ferdig her hos meg.

Jeg var inne i en stor boble av strikkelyst sist sommer og høst, noe som resulterte i en masse nye fine plagg. Gensere hoppet nærmest av pinnene mine, og det gjorde at jeg også startet opp på mange nye prosjekter. Jeg kjøpte også inn garn til flere prosjekter jeg ikke enda har startet på, så jeg har en hel liten kø av ting jeg har konkrete planer om å strikke. Rytmen jeg var i ble brutt opp av skulderproblemer og etterpå av julegavestrikk. Så har jeg vært syk og hatt andre helsemessige utfordringer, så boblen jeg var i sprakk litt opp. Nå ordner ting seg, og strikkelysten er tilbake. Før jeg starter opp på noen nye ting, skal jeg dukke ned i  poser og kurver, for å hente frem alt det jeg holdt på med før julestria startet. Jeg har jo lyst til å gjøre ferdig det jeg har startet på.

Det er en del som ligger der, i posene og kurvene mine. Tidlig i min strikkekariere ble jeg skikkelig stresset når jeg hadde noe liggende, når jeg hadde planer jeg ikke fikk fullført eller hadde garn som ikke hadde et helt konkret mål. Helt i starten strikket jeg på et prosjekt av gangen. Så ble det to og tre. Så hendte det at noe av det jeg strikket på ikke ble som jeg hadde tenkt, og jeg puttet det i en pose og gjemte det bort. Sånn var det det startet, det bortgjemte lageret. For da var det mye morsommere å starte på noe nytt, som ble fint. Men jeg klarte ikke riste av meg følelsen av det uferdige, misslykkede prosjektet som jeg skulle fikse - bare ikke akkurat da.

Sakte vokste det, lageret av garn og uferdige prosjekter. Ting jeg ikke kommer til å gjøre ferdig, ting som ikke lenger er aktuelt, som ikke lenger passer. Farger som har hatt sin tid, garn også for den del. Likevel har jeg ikke kastet noe av det. Alt ligger der. Først var det som en byrde, som en dokumentasjon over misslykkede planer og ideer som ikke ble noe av. Men sånn er det ikke lenger. Det er noe fint i det uferdige og ufine, det er i ferd med å bli en historie, en fortelling. Den lille babygenseren jeg strikket på til Elena. Nydelige farger og fortsatt fint garn. Masse, masse mønsterstrikk i mange tråder i hver omgang. Men jeg husker godt den sommeren, jeg strikket i vei og syns det ble så fint. Men så stoppet det opp. Jeg kan ikke huske eksakt hva som stoppet det hele opp, kanskje bare tiden som løp fra meg. Det hele ble strikket på tynne pinner og tynt garn. Uansett hva, den ble lagt til side, den veldig fine genseren jeg så gjerne ville strikke til henne.

Evig Uferdig

Elena vokste, og tiden da denne genseren kunne ha passet passerte. Men jeg fikk enda to barn, og av og til dukket posen opp og jeg tenkte på om jeg skulle gi det et nytt forsøk. Men motivasjonen manglet, og jeg hadde travle dager med mange små og større barn. Det ble aldri gjort flere forsøk på å gjøre den ferdig. Plutselig var de to yngste også vokst ut av muligheten for å kunne bruke en så liten genser. Så der ligger den. Jeg har den fortsatt, den er ikke pakket så veldig langt bort engang. Den ligger nærmest på en hedersplass, når jeg nå tenker etter. Den ligger i en liten kurv, som står på en hylle, som henger på veggen, inne på hobbyrommet mitt. Jeg kan se den hver gang jeg titter opp på hyllen, i all sin prakt. Minnet om tiden som var, tiden som gikk. Jeg kommer aldri til å strikke den ferdig, kommer aldri til å rekke den opp, eller kaste den. Den er et monument over tiden, min tid. Den er vakker, og veldig veldig uferdig. Fargene og mønsteret appelerer fortsatt til meg - og jeg bare kommer aldri til å gjøre noe som helst med den, den lille babygenseren, med alle sine farger og tråder og mønster.

Jeg har flere slike prosjekter liggende. De stresser meg ikke, gir meg ikke dårlige følelser i det hele tatt. De er som en fortelling, som et fotoalbum, minner over ting jeg har tenkt og gjort. Jeg er heldig, for jeg har plass til alle disse skattene mine. Og ettersom årene går og den ene ungen etter den andre flytter ut, får jeg bare mer og mer plass til å fylle på med nye minner. Tre unger har flyttet, tre igjen. Tenk hvor mye jeg får plass til om ti år! Hele huset fyllt opp med nøster og uferdig prosjekter, jeg kan svømme i garn!

Det er ikke så ille som det kan høres ut. Egentlig har jeg sikker et helt normalt lager av uferdige ting, sett i forhold til hvor mye jeg strikker, eller i forhold til andre like strikkeentusiastiske personer som meg selv. Det som har skjedd er vel at jeg har kommet dit hen at jeg innser at jeg aldri kommer til å gjøre disse tingene ferdige. De kommer til å ligge der til jeg kaster de eller rekker de opp. Toget er gått, løpet er kjørt. Jeg ble ikke ferdig med det, sånn er det, sånn ble det. Men det gjør ikke noe, for jeg har massevis av ting jeg skal strikke på og som kommer til å bli ferdig. Det er tross alt det som skjer med det aller, aller meste jeg starter på. Heldigvis.

💖💖💖💖💖💖💖💖

Strikker du på nå da?

Da har jeg vært å plukket frem et strikketøy jeg startet på for nært ett år siden. Jeg hadde strikket bolen og var i gang med erme nr to da det hele ble lagt til siden. Det stoppet opp fordi jeg oppdaget at erme nr to ikke økte med samme intervall som det første ermet, noe som ga et ugjevt og ulikt resultat. Da ble jeg lei, og begynte på noe annet.

Det gikk ikke særlig smertefritt når jeg nå skulle fortsette på denne genseren heller. Hadde jeg vært litt mer nøye med å måle mellom hver økning, så hadde dette gått så fint med en gang. Det er ikke alltid så lett å ta øyemål. Det hele utviklet seg til at jeg har strikket og rekt opp flere ganger før jeg til slutt satt med to ermer jeg er fornøyd med. Da sitter jeg også med et ekstra erme jeg ikke helt vet hva vil skje med. Enten rekker jeg det opp, eller det blir til nok en genser. Uansett, endelig to like og akkurat passe ermer er på plass, og jeg har satt de inn på pinnen sammen med bolen. 

Så da er det bare å strikke i vei. Selvfølgelig har jeg en ekstra motivasjon for å gjøre den ferdig nå, jeg skal ha den ferdig sånn at jeg kan gi den bort i bursdagsgave allerede nå på mandag. Da har mannen min bursdag. Det blir andre år på rad at han får genser av meg i bursdagen sin, men den han fikk i fjor er så vel brukt at han virkelig trenger en ny nå. Dessuten er det veldig tilfredsstillende å se plagg man lager bli elsket på det viset, så jeg har flere strikkeplaner for min kjære i tiden fremover. Han trenger både tykke og tynne gensere, og jeg har allerede laget meg en liste over hva jeg vil strikke til ham. Jeg har mins like lang liste over hva jeg vil strikke til meg selv også, pluss at jeg har lovet genser til tre av barna mine. To av gensrene er halvstrikket, så det skulle vel være overkommelig. Så får jeg håpe skuldrene og armene er enig med meg når jeg nå skal gjennomføre alt dette som har dukket opp på listen min. Men man strikker jo bare i vei på en ting av gangen, en maske før den neste - så det blir en genser til slutt.

Jeg strikker forresten genseren i Raumagarnet Tumi, 50% alpakka og 50% ull, og mønsteret er et basismønster fra Pt Design med mønsternavnet 116-1815. De vet å gi mønstrene spenstige navn, eller hva? Men det er vel et arkivsystem som fungerer, for årtier med mønster, så da er det vel ikke mer å si om akkurat det.

I mellom alt så strikkes det selvsagt en sokk her og en sokk der. Det ligger flere nesten ferdige sokker på arbeidsbordet mitt og bare viser seg frem. Mammelukene ligger også der og lurer på når jeg skal gjøre de ferdige. Etterpå - jeg skal bare strikke litt på denne genseren først. Litt på disse sokkene først, og kanskje litt på loppa også. For den ligger her den også, det er bare å strekke hånden ut så når jeg den. Men jeg har visst lopper i strikkeblodet mitt. Jeg hopper fra det ene til det andre, og akkurat nå har jeg landet på denne genseren her. Her blir jeg til den er ferdig. Bare den blir ferdig i løpet av helgen, sånn at jeg kan pakke den fint inn og gi den i gave når mandagen kommer.

Det gjør jo ikke noe om jeg strikker litt på disse sokkene også, da. Nydelig fargespill i dette garnet fra regia. Jeg måtte sikre meg et nøste ekstra av denne fargekombinasjonene, siden jeg har lovet bort dette paret. Jeg ønsker meg også et slikt par!

☃☃☃☃☃☃☃☃

Velkommen febuar

Velkommen til februar. Denne måneden har jeg planer om å gjøre ting som gjør meg glad. Ting som jeg alltid har likt og som har gitt meg glede, men som jeg ikke har prioritert på veldig lenge. Jeg har funnet frem tegne og malesaker, jeg har alt liggende framfor meg. Jeg har tatt frem trompeten min, det er alt for lenge siden jeg spilte, så jeg er temmelig rusten. Jeg har penner og skrivesaker liggende klart, så ordene bare kan strømme på. Selvfølgelig har jeg strikkesakene mine her også. Jeg har noen bøker liggende her også, som bare venter på å bli lest. Jeg skal fylle livet mitt med ting jeg elsker, som gir meg glede og gode opplevelser.

Frokosten min er enkel men god. Et glass med to weetabix, biola med bringebærsmak og en drøss med frosne bringebær fra gården som ligger ved hytta vår. Det er en frisk og syrlig og søt start på dagen. Kaffe og masse vatten, og jeg er i gang. Dette smaker nydelig, og tar bort den bitre smaken av penicillin.

Januar ble en svak strikkemåned her hos meg. Jeg startet på et nytt sokkepar for en uke siden, men er enda ikke ferdig med den første sokken. Ikke har jeg strikket på noe annet heller. Jeg går på en langvarig antibiotiaka/penicillin-kur, og det merkes på flere måter. Jeg er så trett og får ikke sovet nok, selv med masse hvile. Det er ikke mye som har blitt strikket til meg å være, men det går fint. Nå er det jo en del andre ting som står på planen også, ting jeg har planer om å bruke tid på. Ikke masse, masse tid, men litt tid, regelmessig over lengre tid.

For å synliggjøre hva jeg gjør for meg selv, har jeg begynt å notere. Til jul fikk jeg en Prima Travelers Journal, og for å få max utbytte av den har jeg brukt litt tid på å se youtubevideoer av bullet journaling, for tips og ideer. Det er lett å bli overveldet av alle disse videoene over hvordan andre gjør det, så jeg må finne min måte som passer for meg.

Man kan jo bare notere lister uten noe mer ekstra, men ved å lage grupper blir ting litt mer synlig i etterkant. Så da gjør jeg det, og vips så har jeg fått enda en ting jeg vil gjøre for meg selv.

Egentlig er ikke dette noe nytt, jeg hadde skoledagbøker da jeg gikk på ungdomsskolen som jeg fylte med dodling, bilder og minner fra ting jeg hadde gjort. En dagbok som ikke måtte gjemmes bort, men som var med i hverdagen, med planer og gjøremål notert. Siden den gang har jeg alltid hatt en notatbok for hånden. Men nå skal den løftes frem og bli mer praktisk og nyttig, i tillegg til å være enda en plass for kreative sprell.

Dompapp 

En fugl i hånden

Er bedre enn

Ti på taket.

👀