Uglejakka er endelig ferdig

Jeg er ferdig med den, og ble den ikke veldig fin? Er det et år siden jeg startet på denne tro? Innlegg med dette prosjektet kan du lese om her og her. Den ble liggende av to årsaker. Den første var at jeg trengte mer av Kaunigarnet som skiftet farge, og det tok litt tid å finne samme fargenummer. Så kunne jeg ha fortsatt arbeidet på den, men en liten prøve av størrelsen på datteren fikk meg til å innse at hun kom til å drukne i den.  

Motivasjonen for å gjøre den ferdig sank betraktelig, neste datter som kunne ha passet i den ønsket seg ikke fargene den ble strikket i, og ville heller ikke ha ugler på. Så da ble den liggende der, og tiden den gikk. Men så fikk jeg ånden over meg nå, og plutselig var jeg i full gang med å strikke på den igjen. Tre dagers strikking og den var fiks ferdig!

Så var det å finne ut hvem som kunne få den. Datteren har jo vokst litt på dette året, men ikke så veldig mye. Tingen var at hun ønsket seg en uglejakke, men barnejakken jeg fant stoppet på ni år. Så i stedet for å forstørre gikk jeg løs på den minste damestørrelsen i stedet, og korte inn på bole og ermer. Men siden den ble så utrolig vid over det hele, fant jeg ut at jeg like godt kunne følge oppskriften og holde proposjonene på plass.

Vet du hvem den passer perfekt til, og som jeg ikke et øyeblikk overveide underveis? Jo, meg selv! Den sitter veldig pent på, og strammer ikke i det hele tatt. I mitt hode har den vært en barnejakke hele tiden, så da jeg prøvde den på følte jeg meg litt dum som i det hele tatt forsøkte. Men så passet den helt fint! Så da ble ufo-strikken min også en ego-strikk. Ikke helt som jeg tenkte, men veldig fornøyd med resultatet.

Jakka er designet av Pinneguri og har navnet Torunn, oppskriften har jeg fra Familiens hefte Kofter fra 2015. Det gikk med omlag 330 gram garn.

Jeg har funnet frem flere ufoer for å gjøre dem ferdige, og har faktisk gjort ferdig enda en jakke denne uken. Mer om den senere. Fortsatt har jeg en haug av påbegynte ting som jeg skal gjøre ferdig, en etter en. Det første prosjektet nå er en stripete hverdagsjakke, også et Pinneguridesign, i blåe fargetoner. Den husker jeg ikke riktig når jeg startet på, den kan ha ligget så lenge som i tre år, eller fire? Det er uansett ganske lenge siden jeg begynte på den. Den grå som man kan se et glimt av under her har også ligget i flere år. Så da føles det fantastisk å få dem ferdige og ut av køen. Jeg skal være litt streng mot meg selv og ikke starte opp på nye ting før en rekke av de påbegyte tingene mine er ferdige. Jeg har åpenbart vært flink til å starte opp på nye prosjekter, og ikke like flink til å gjøre de ferdige. Jeg har også en lang liste over ting jeg skal strikke på når disse prosjketene blir ferdige. Først gjør jeg ferdig det som har ligget lengst, så går jeg løs på de tingene jeg startet på i høst og som enda ikke er ferdig, før jeg til slutt kan begynne med nye ting igjen. Eneste unntak er sokker, jeg kommer til å strikke sokker innimellom for ikke å bli lei og miste motivasjon. Jeg har flere ulike par på gang her som blir ferdige etterhvert.

Så konklusjonen er at pinnene går, og pinnene frigjøres. Jeg blir ferdig med mye av det jeg har på gang. Haugen med ferdigstrikkede plagg vokser, og det er veldig gøy!

😄😄😄