Da har jeg vært å plukket frem et strikketøy jeg startet på for nært ett år siden. Jeg hadde strikket bolen og var i gang med erme nr to da det hele ble lagt til siden. Det stoppet opp fordi jeg oppdaget at erme nr to ikke økte med samme intervall som det første ermet, noe som ga et ugjevt og ulikt resultat. Da ble jeg lei, og begynte på noe annet.
Det gikk ikke særlig smertefritt når jeg nå skulle fortsette på denne genseren heller. Hadde jeg vært litt mer nøye med å måle mellom hver økning, så hadde dette gått så fint med en gang. Det er ikke alltid så lett å ta øyemål. Det hele utviklet seg til at jeg har strikket og rekt opp flere ganger før jeg til slutt satt med to ermer jeg er fornøyd med. Da sitter jeg også med et ekstra erme jeg ikke helt vet hva vil skje med. Enten rekker jeg det opp, eller det blir til nok en genser. Uansett, endelig to like og akkurat passe ermer er på plass, og jeg har satt de inn på pinnen sammen med bolen.
Så da er det bare å strikke i vei. Selvfølgelig har jeg en ekstra motivasjon for å gjøre den ferdig nå, jeg skal ha den ferdig sånn at jeg kan gi den bort i bursdagsgave allerede nå på mandag. Da har mannen min bursdag. Det blir andre år på rad at han får genser av meg i bursdagen sin, men den han fikk i fjor er så vel brukt at han virkelig trenger en ny nå. Dessuten er det veldig tilfredsstillende å se plagg man lager bli elsket på det viset, så jeg har flere strikkeplaner for min kjære i tiden fremover. Han trenger både tykke og tynne gensere, og jeg har allerede laget meg en liste over hva jeg vil strikke til ham. Jeg har mins like lang liste over hva jeg vil strikke til meg selv også, pluss at jeg har lovet genser til tre av barna mine. To av gensrene er halvstrikket, så det skulle vel være overkommelig. Så får jeg håpe skuldrene og armene er enig med meg når jeg nå skal gjennomføre alt dette som har dukket opp på listen min. Men man strikker jo bare i vei på en ting av gangen, en maske før den neste - så det blir en genser til slutt.
Jeg strikker forresten genseren i Raumagarnet Tumi, 50% alpakka og 50% ull, og mønsteret er et basismønster fra Pt Design med mønsternavnet 116-1815. De vet å gi mønstrene spenstige navn, eller hva? Men det er vel et arkivsystem som fungerer, for årtier med mønster, så da er det vel ikke mer å si om akkurat det.
I mellom alt så strikkes det selvsagt en sokk her og en sokk der. Det ligger flere nesten ferdige sokker på arbeidsbordet mitt og bare viser seg frem. Mammelukene ligger også der og lurer på når jeg skal gjøre de ferdige. Etterpå - jeg skal bare strikke litt på denne genseren først. Litt på disse sokkene først, og kanskje litt på loppa også. For den ligger her den også, det er bare å strekke hånden ut så når jeg den. Men jeg har visst lopper i strikkeblodet mitt. Jeg hopper fra det ene til det andre, og akkurat nå har jeg landet på denne genseren her. Her blir jeg til den er ferdig. Bare den blir ferdig i løpet av helgen, sånn at jeg kan pakke den fint inn og gi den i gave når mandagen kommer.
Det gjør jo ikke noe om jeg strikker litt på disse sokkene også, da. Nydelig fargespill i dette garnet fra regia. Jeg måtte sikre meg et nøste ekstra av denne fargekombinasjonene, siden jeg har lovet bort dette paret. Jeg ønsker meg også et slikt par!
☃☃☃☃☃☃☃☃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar